Taiwans smarte makt

I utenrikspolitisk debatt er det vanlig å dele opp mulighetene for å påvirke andre

aktører i to kategorier: ”soft power” og ”hard power”. Enkelt sagt er soft power

innflytelse gjennom internasjonale avtaler, dialog, diplomati og verdimessig

påvirkning. Hard power er mer tradisjonell makt – dvs. militær styrke og materielle

ressurser. Men de siste årene har man fått mer fokus på en tredje vei. Såkalt ”smart

power”.

Myk makt ender ofte opp med at man skal gå foran som et godt eksempel, uavhengig

av egne interesser. Man må imidlertid kunne bruke diplomati, økonomisk bistand og

kommunikasjon ikke bare for å oppnå ”høyere idealer” og altruisme. ”Smart power”

dreier seg om å kombinere myk og hard makt i en vellykket strategi. En stat må

selvfølgelig ha et solid, effektivt forsvar. Landets innflytelse kan på den annen side bli

enda bedre med alliansebygging, internasjonale institusjoner og kontaktnett.

Taiwan er en forholdsvis liten stat, på størrelse med Belgia, med et innbyggertall

på rundt 23 millioner. Det sier seg selv at landet aldri vil ha en sjanse dersom Kina

virkelig skulle ha ønsket å ta knekken på øysamfunnet. Selv om det taiwanske

forsvaret er ganske brukbart, er det (dessverre) kvantitet som vil spille en rolle

dersom stater braker sammen i en eventuell konflikt. Taiwanske politikere må derfor

velge en helt annen strategi en militær konfrontasjon.

Derfor er det interessant å se hva taiwanske myndigheter gjør for å sikre landets

overlevelse. Få andre stater satser så mye på reising, nettverksbygging og

opprettholdelse av bånd som kan være nyttige for staten. Landet vet også hvordan

oppmerksomhet og symbolikk kan bidra til å styrke ens sak. En rekke småøyer

som er under taiwansk kontroll er svært nærme Kina, og kunne lett blitt tatt av

stormakten. Men der har Taiwan satset på turisme, slik at turister og internasjonal

oppmerksomhet er hele tiden til stede. Et kinesisk angrep ville ødelagt mye av

kommuniststatens image og rykte.

Taiwaneserne vet også hvordan man ikke skal tråkke Kina på tærne. Et stort

flertall av innbyggerne vil enten ha forholdet til Kina slik det er nå eller vente med

uavhengighet. En for rask fremgang i uavhengighetsarbeidet ville fått kineserne til å

stikke piggene ut. Taiwan har heller satset på samarbeid. Nyere handelsavtaler har

også gjort at vareutveksling sikrer stabilitet og positiv kontakt. Et militært angrep fra

Kina er i dag ikke særlig sannsynlig.

Mens mange stater i dag er opptatt av at utenrikspolitikk er engasjementspolitikk,

ville mange politikere antagelig ha godt av å se på hva Taiwan er i gang med når

det kommer til internasjonalt arbeid. Utenrikspolitikken må ikke være enten naiv eller

kynisk. Man kan også velge en smartere tilnærming.