Supermoderne Shanghai: om Facebook-forbud og EXPO 2010

Vi valgte å stoppe noen dager i Shanghai på vei tilbake, ettersom vi måtte velge en asiatisk by å mellomlande mellom Taiwan og Europa. Valget var lett, ettersom byen i disse dager er vert for EXPO 2010.

Shanghai er en av verdens største byer, med oppmot 15 millioner innbyggere. Byen er Kinas finanssentrum og fyrtårn. Man må lete lenge i vesten for å finne en by med tilsvarende renhet, moderne bygninger og skyskrapere.

Det første som slo oss var antall folk i gatene. I den store gågaten som går fra ikoniske The Bund til People's Square, så er det fylt med mennesker så langt øyet kan se. De uttallige butikkene og kjøpesentrene langs veiene huser verdens mest kjente merker.

Vi benyttet også anledningen til å besøke toppetasjen på Shanghai World Financial Center, som er verdens 3.høyeste bygning. Vi utførte en såkalt «skywalk» på 100.etasje, som har glassgulv, og er verdens høyeste observasjonspunkt for turister. Både bildet av denne og The Bund kan sees i bloggen.

EXPO er en stor begivenhet som arrangeres cirka hvert tredje år, og hvor alle verdens land lager en paviljong som skal vise det beste av landet. Det anses som en stor begivenhet for stimulering av handel og turisme mellom de ulike landene, og hvert land legger mye prestisje og penger i sin paviljong.

EXPO 2010 i Shanghai, som holdes mellom mai og oktober i år, forventer 70 millioner besøkende! Hver dag er over en halv million mennesker innom messen, og det merket vi godt.

Vi besøkte flere lands paviljonger, deriblant blant annet Nord Korea.

Et besøk til den norske paviljongen var selvsagt også obligatorisk. Himanshu ble veldig stolt når en av de norske jentene som jobbet på den norske paviljongen plutselig sa: «jeg har sett deg før.» Det viste seg at hun hadde sett Himanshu løpe rundt i korridorene på BI. (Se bilde fra paviljongen.)

Til tross for byens supermoderne profil og himmelske infrastruktur som gleder ethvert FpU og FrP-hjerte, så var det en ting som for oss var svært underlig. I Kina kunne vi ikke gå inn på Facebook, YouTube, Twitter eller Blogspot. Vi kunne dermed verken oppdatere eller lese bloggen vår, eller i det hele tatt gå inn på Facebook (beklager til alle de som ikke fikk bursdagsmelding)! Selv om det egentlig var litt deilig å slippe Facebook i noen dager, så kom nok våre liberalistiske hjerter frem til at vi ikke er så glade i internett-sensur.

Apropos sensur, så kommer vi til å legge ut noen siste blogginnlegg med hittil sensurert materiale. Disse innleggene vil kalles «Hva vi egentlig gjorde i Taiwan.»

Taiwans smarte makt

I utenrikspolitisk debatt er det vanlig å dele opp mulighetene for å påvirke andre

aktører i to kategorier: ”soft power” og ”hard power”. Enkelt sagt er soft power

innflytelse gjennom internasjonale avtaler, dialog, diplomati og verdimessig

påvirkning. Hard power er mer tradisjonell makt – dvs. militær styrke og materielle

ressurser. Men de siste årene har man fått mer fokus på en tredje vei. Såkalt ”smart

power”.

Myk makt ender ofte opp med at man skal gå foran som et godt eksempel, uavhengig

av egne interesser. Man må imidlertid kunne bruke diplomati, økonomisk bistand og

kommunikasjon ikke bare for å oppnå ”høyere idealer” og altruisme. ”Smart power”

dreier seg om å kombinere myk og hard makt i en vellykket strategi. En stat må

selvfølgelig ha et solid, effektivt forsvar. Landets innflytelse kan på den annen side bli

enda bedre med alliansebygging, internasjonale institusjoner og kontaktnett.

Taiwan er en forholdsvis liten stat, på størrelse med Belgia, med et innbyggertall

på rundt 23 millioner. Det sier seg selv at landet aldri vil ha en sjanse dersom Kina

virkelig skulle ha ønsket å ta knekken på øysamfunnet. Selv om det taiwanske

forsvaret er ganske brukbart, er det (dessverre) kvantitet som vil spille en rolle

dersom stater braker sammen i en eventuell konflikt. Taiwanske politikere må derfor

velge en helt annen strategi en militær konfrontasjon.

Derfor er det interessant å se hva taiwanske myndigheter gjør for å sikre landets

overlevelse. Få andre stater satser så mye på reising, nettverksbygging og

opprettholdelse av bånd som kan være nyttige for staten. Landet vet også hvordan

oppmerksomhet og symbolikk kan bidra til å styrke ens sak. En rekke småøyer

som er under taiwansk kontroll er svært nærme Kina, og kunne lett blitt tatt av

stormakten. Men der har Taiwan satset på turisme, slik at turister og internasjonal

oppmerksomhet er hele tiden til stede. Et kinesisk angrep ville ødelagt mye av

kommuniststatens image og rykte.

Taiwaneserne vet også hvordan man ikke skal tråkke Kina på tærne. Et stort

flertall av innbyggerne vil enten ha forholdet til Kina slik det er nå eller vente med

uavhengighet. En for rask fremgang i uavhengighetsarbeidet ville fått kineserne til å

stikke piggene ut. Taiwan har heller satset på samarbeid. Nyere handelsavtaler har

også gjort at vareutveksling sikrer stabilitet og positiv kontakt. Et militært angrep fra

Kina er i dag ikke særlig sannsynlig.

Mens mange stater i dag er opptatt av at utenrikspolitikk er engasjementspolitikk,

ville mange politikere antagelig ha godt av å se på hva Taiwan er i gang med når

det kommer til internasjonalt arbeid. Utenrikspolitikken må ikke være enten naiv eller

kynisk. Man kan også velge en smartere tilnærming.

921 Earthquake Museum of Taiwan

Taiwan har en stolt historie når det kommer til å hylle tidligere helter og vise omsorg

og respekt for ofre.

Jordskjelvmuseet 921 er i så måte noe som føyer seg naturlig inn

i denne historien.

Ekstremt tidlig på morgenen 21.september 1999

opplevde den lille øya et av tidenes verste jordskjelv, som målte hele 7,3 på Richters skala! Resultatene var katastrofale

for innbyggerne. Infrastruktur og privathus lå i ruiner.

Mer enn 2000 mennesker ble

drept, over 8000 mennesker ble alvorlig skadet.

Totalt sett var eiendom ødelagt for rundt 60 milliarder norske kroner. Børsen var stengt i fem

dager etter skjelvet. Nesten tusen skoler ble ødelagte i løpet av hendelsen. Naturkatastrofen kom på et av de verst tenkelige tidspunkter, siden Taiwan allerede slet økonomisk etter den

asiatiske økonominedturen i 1997.

Jordskjelvmuseet ble etablert ved en sønderrevet idrettsstadion tilknyttet Guangfu

Junior High. I dag er store deler av museet plassert utendørs. Det er fylt til randen

med bilder, deler og gjenstander fra jordskjelvet, simuleringsmaskiner og en rekke

bygninger som står igjen etter idrettstribunen.

På besøk i et buddhist-kloster

Før vi ankom Taiwan, var vi innom et hellig hinduistisk tempel og en moské i Kuala Lumpur. Denne gangen var vi innom et enormt buddhistisk tempel/kloster, kalt Chung Tai Chan-klosteret. Selve bygget er kolossalt og et av de flotteste religiøse bygningene vi noen sinne har sett.
Klosteret er ti år gammelt og krevde enorm nøyaktighet og innsats for å få alt på plass. Inne i et av rommene, som det ikke var tillatt å fotografere fra, var veggene dekket av Buddha-bilder i A4-størrelse. Veggene var antagelig 20 meter høye, og hvert eneste bilde tok en uke for en kyndig person å lage. Rommet inneholdt også et 7-etasjers bygg. Hovedbygget var for øvrig 37 etasjer høyt!

Heldigvis kunne vi fotografere fra de første rommene inne i bygningen. Bilder derfra kan du se i denne posten. Klosteret har btw egen hjemmesiden, som du finner ved å trykke her.

Handel med Kina bidrar til fred og sikkerhet i Taiwan

Vi liberalister har siden tidenes morgen argumentert med at handel skaper fred og sikkerhet, samt reduserer risikoen for militære konfrontasjoner. Nå har vi to sett og lært om hvordan Taiwan er et eksempel på nettopp dette, og vi er blitt enda mer overbeviste om at handel er løsningen for langvarig stabilitet i verden.

Vi har lagt ut en sak på fpu.no hvor vi skriver mer om dette: http://fpu.no/?q=visArtikkel&id=540&type=start

I mellomtid benytter vi anledningen til å legge ut flere bilder fra turen på denne bloggen. På disse bildene kan dere blant annet se våre medreisende, som er cirka 40 politikere fra hele verden. Alle disse deltar på den 2-uker lange turen i Taiwan, som blant er arrangert av landets utenriksdepartement. Akkurat nå befinner vi oss i byen Kaohsiung, som er helt sør i landet.

Vi kan for øvrig også kunngjøre at Himanshu har lært seg en del kinesisk. Han har allerede plukket opp 15-20 setninger, og kommuniserer med våre taiwanske verter på mandarin. Hvem hadde vel trodd at det var mulig?

Hvorfor taiwanesere holder seg sunne...

I løpet av turen har vi knapt sett et eneste overvektig menneske. Og vi har sett mye av øya. På starten av turen ante vi ikke hvorfor det er slik. Nå er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor: mesteparten av maten folk spiser her er enormt kalorifattig. Vi har for det meste fått kylling, svin, forskjellige typer fisk, blekksprut (!) og tofu. Det brukes nesten ikke noen form for sauser.

De fleste studenter i Norge er kjente med en fuktig alkoholkultur, som til tider går ut over studiene. Her drikker unge mennesker sjelden. En jente vi snakket med er i begynnelsen av 20-årene, men besøkte en pub for første gang i løpet av turen her. «It’s just not a part of our culture,» var svaret vi fikk fra en mannlig student – som hadde studert i USA, men drakk bare 2-3 ganger i løpet av året. De vil heller spille dataspill, synge karaoke eller drive med idrett.

Til og med godteriet her er sunt. Sjokolade er ekstremt lite utbredt. Vi vil tippe at det aller meste er laget av ris. Bare se under her:

Et fantastisk helsesystem!

Vi fikk et par timers briefing om helsevesenet på Taiwan, og er ikke mindre enn skikkelig imponerte over hva man har fått til for enormt lite penger.

Taiwan har i dag et nasjonalt helseforsikringssystem som er utrolig effektivt drevet. Innbyggerne trekkes litt over 5 prosent i forsikringspremie, til en felles pott som brukes til helseforsikringssystemet. Myndighetene har i dag kontrakter med over 90 prosent av de private helseaktørene, noe som gjør at alle innbyggere i dag har fritt brukervalg mellom offentlige og private sykehus. Man har arbeidet enormt mye med å få ned byråkratiet, og latterlig lave 1,6 prosent av helseutgiftene går til administrasjonskostnader!

Det er enorm konkurranse mellom de offentlige og private sykehusene, som har medført at alle sykehusene gjør sitt beste for å gi pasientene et godt tilbud. Hvis sykehusene ikke får pasienter, taper de penger. Sykehusene ligner mer på hoteller enn sykehus. Til forskjell fra Norge, hvor de eneste offentlige institusjonene som ligner på hoteller, er fengslene.

For å lese mer om helsesystemet på Taiwan, kan du sjekke www.fpu.no!

Taiwans skattesystem - noe å lære av?

Vi har hatt flere møter med folk fra næringsliv og departementer i løpet av dagen. Jeg (Ove) er såpass trøtt at jeg ikke orker lage et enormt langt innlegg om detaljene - vi har vært på farten i nærmere 12 timer... Men jeg vil nevne noen fakta som setter ting i perspektiv:

I Norge er den laveste skattesatsen for de som tjener lite på hele 28 prosent. På Taiwan er den nede på kun 5 prosent. For å betale toppskatt må du tjene over cirka 900 000 norske kroner, og den høyeste skattesatsen er på 40 prosent. Tilsvarende i Norge er 51 prosent, fra cirka 700 000. Men det interessante er at gjennomsnittslønnen på Taiwan er omtrent 100 000 kroner i året! Det viser hvor hardt det norske systemet straffer "de rike". Her er det en mye større aksept for at folk kan tjene penger.

Forøvrig planlegger landet å kutte bedriftsbeskatningen fra 20 til 17 prosent. Det er visst nødvendig for å skape et fortsatt levedyktig og innovativt næringsliv. Når skal Trond Giske ta til ordet for det samme i Norge?

Møte med viseutenriksministeren!

Dagen begynte med et besøk på Taiwans utenriksdepartement, og et møte med Taiwans svært karismatiske viseutenriksminister. Himanshu stilte viseutenriksministeren spørsmål på vegne av gruppen, og etterpå møtte Ove og Himanshu taiwanske UDs direktør (se bilde).

Mange vil nok stille spørsmålet: hvorfor har Taiwan et utenriksdepartement?
De fleste kjenner til den anspente situasjonen mellom Kina og Taiwan. Kina regner Taiwan som en del av seg selv, og anerkjenner derfor ikke landet som egen nasjon. Taiwan, derimot, ser på seg selv som et fritt land, og kaller seg selv for Republic of China.

Mens over 170 land anerkjenner Kina, så er det kun cirka 17 land som anerkjenner Taiwan. Det er ingen land i verden som anerkjenner begge landene, og dermed ingen land i verden som har både en kinesisk og en taiwansk ambassade.

Til tross for alt dette, så har Taiwan et eget utenriksdepartement. Departementet har ansvar for de nesten hundre handels og representasjonskontorene over hele verden. Det er derimot feil å tro at Taiwan er et land uten betydning, for det stemmer absolutt ikke!

Taiwan har kun 23 millioner innbyggere. Kina med sine 1,3 milliarder mennesker har over 50 ganger så mange innbyggere.

Taiwan er på størrelse med Nederland. Kina er 265 ganger større i areal!

Men her kommer interessant fakta: Mens Taiwan har et samlet BNP på 450 milliarder dollar, så har Kina et samlet BNP som er kun cirka 10 ganger større - ca 5 billioner dollar.

I tillegg er blant annet Taiwan verdens 18.største eksportør, til tross for at det lille landet er dekket av store deler fjellområder, og må importere mesteparten av råvarene.

Taiwan er derfor et land av svært stor betydning. Landet er også verdensledende innenfor flere høyteknologiske områder, og en svært viktig handelsaktør på verdensbasis.

Noe av det mest interessante vi lærte under våre møter på taiwanske UD, er hvordan landet har gått over fra "hard power" til såkalt "soft power," eller "smart power." Ganske realistisk har landet innsett at de ikke kan måle seg mot Kinas mektige militærkapasitet. Gjennom satsingen på "soft" og "smart" power har derimot landet skapt diplomatiske forbindelser og forståelse gjennom handel og stor satsing på turisme (både inn og ut fra Taiwan). I tillegg har Taiwan klart noe svært få land har klart: landet har fått på plass "visa-waiver" avtaler for sine borgere i svært mange land over hele verden - og den samme dagen som vi besøkte utenriksdepartementet (tirsdag 6.juli), ble det annonsert at Taiwans innbyggere i fremtiden vil kunne reise visumfritt til Schenghen-området.

Følg med for flere oppdateringer :)

Ankommet Taiwan!

Endelig er vi fremme på Taiwan! Dette lille landet som ligger en halv jordklode unna Norge, men som er i en anspent konflikt med et av verdens mektigste land. Taiwan kaller seg offisielt for Republic of China.

På flyplassen ble vi hentet av arrangørene, som blant annet består av Taiwans Utenriksdepartement og et av landets store universiteter. Sammen med cirka 40 politikere og studenter fra hele verden, ble vi tatt godt imot og orientert om det intensive og forhåpentligvis lærerike programmet vi skal gjennom de neste to ukene.

Etter velkomsttalene var det tid for icebreaker-aktiviteter for å bli bedre kjent med de andre deltagerne. Vi kan røpe at Ove måtte mime både gris, sommerfugl og diverse andre lugubre ting, på scenen foran alle deltagerne, inkludert representantene fra Taiwans utenriksdepartementet.

Vi gleder oss til å komme igang med programmet, og spesielt til å lære mer om situasjonen mellom Taiwan og Kina. Følg med videre for å vite mer om våre møter med diverse departementer og institusjoner.