


Vi valgte å stoppe noen dager i Shanghai på vei tilbake, ettersom vi måtte velge en asiatisk by å mellomlande mellom Taiwan og Europa. Valget var lett, ettersom byen i disse dager er vert for EXPO 2010.
Shanghai er en av verdens største byer, med oppmot 15 millioner innbyggere. Byen er Kinas finanssentrum og fyrtårn. Man må lete lenge i vesten for å finne en by med tilsvarende renhet, moderne bygninger og skyskrapere.
Det første som slo oss var antall folk i gatene. I den store gågaten som går fra ikoniske The Bund til People's Square, så er det fylt med mennesker så langt øyet kan se. De uttallige butikkene og kjøpesentrene langs veiene huser verdens mest kjente merker.
Vi benyttet også anledningen til å besøke toppetasjen på Shanghai World Financial Center, som er verdens 3.høyeste bygning. Vi utførte en såkalt «skywalk» på 100.etasje, som har glassgulv, og er verdens høyeste observasjonspunkt for turister. Både bildet av denne og The Bund kan sees i bloggen.
EXPO er en stor begivenhet som arrangeres cirka hvert tredje år, og hvor alle verdens land lager en paviljong som skal vise det beste av landet. Det anses som en stor begivenhet for stimulering av handel og turisme mellom de ulike landene, og hvert land legger mye prestisje og penger i sin paviljong.
EXPO 2010 i Shanghai, som holdes mellom mai og oktober i år, forventer 70 millioner besøkende! Hver dag er over en halv million mennesker innom messen, og det merket vi godt.
Vi besøkte flere lands paviljonger, deriblant blant annet Nord Korea.
Et besøk til den norske paviljongen var selvsagt også obligatorisk. Himanshu ble veldig stolt når en av de norske jentene som jobbet på den norske paviljongen plutselig sa: «jeg har sett deg før.» Det viste seg at hun hadde sett Himanshu løpe rundt i korridorene på BI. (Se bilde fra paviljongen.)
Til tross for byens supermoderne profil og himmelske infrastruktur som gleder ethvert FpU og FrP-hjerte, så var det en ting som for oss var svært underlig. I Kina kunne vi ikke gå inn på Facebook, YouTube, Twitter eller Blogspot. Vi kunne dermed verken oppdatere eller lese bloggen vår, eller i det hele tatt gå inn på Facebook (beklager til alle de som ikke fikk bursdagsmelding)! Selv om det egentlig var litt deilig å slippe Facebook i noen dager, så kom nok våre liberalistiske hjerter frem til at vi ikke er så glade i internett-sensur.
Apropos sensur, så kommer vi til å legge ut noen siste blogginnlegg med hittil sensurert materiale. Disse innleggene vil kalles «Hva vi egentlig gjorde i Taiwan.»